Arrogante, sutrete, og sjølopptatte journalister

http://www.vg.no/sport/ol/2010/artikkel.php?artid=593518


Petter Northug arrogant? Nei jeg tror aldeles ikke det, han er vel ikke noe annerledes enn oss andre. Vi som ikke har lyst til å grine på riksdekkende tv, eller få tårer og skjelvende underleppe blåst opp på førstesida i VG sammen med en eller annen forvridd kommentar. Det er vel heller arrogante journalister som er både sutrete og fornærmet, ikke så veldig ulikt mine to små på 3 og 4 år, når de ikke får viljen sin... De misbruker sin stilling, og mediene de representerer, for å syte og klage over at alle de ønsker å intervjue ikke er tilgjengelig hele tiden. Når mediene blir brukt på den måten, blir det selvfølgelig en sak av det... Det lyser jo indignasjon lang vei av det de skriver, jeg ser for meg journalisten med laptop'en: sint og frustrert fordi en eller annen ikke ville uttale seg, "hvordan våger han å ikke snakke med meg? Vet han ikke hvem jeg er? Jeg skriver jo for VG! Han skal få angre at han ikke ville uttale seg!" Jeg blir så skuffa over norske journalister når jeg opplever slikt. Langt de fleste norske journalister er bedre enn dette, men det er så trist at sytepavene får oppmerksomhet.

To ganger sa Anders Jakobsen, under intervjuet på NRK etter hopprennet i stor bakke, at han var skuffet og synes det var vanskelig å snakke. Journalisten fortsatte hensynsløst videre mens vi som satt å så på fikk vondt i magen på Jakobsen's vegne, og ønsket journalisten dit pepper'n gror. Å ville provosere fram en reaksjon på den måten grenser til sosialpornografi på linje med reality-tv som Paradise Island, eller Robinson, eller Big Brother... Det trenger vi ikke, seriøst! Hvis vi ville ha snørr og tårer på tv, hadde vi vel sett på et eller annet reality-show!
Kan ikke journalistene skrive om det som betyr noe, isteden for å fortelle oss hvor fornærmet de er over at Nordthug eller andre ikke klarer å snakke med noen rett etter at skuffelsen er et faktum.
Jeg er så inderlig lei denne evindelige sytinga til arrogante, indignerte, og sjølopptatte norske journalister, som ikke har noen som helst respekt for andre menneskers følelser. Akkurat som en utøver må godta at noen ganger går det ikke helt til topps, må journalisten godta at noen ganger vil ikke utøvere uttale seg til pressen.

Vi trenger så absolutt ingen bortskjemte journalister til å fortelle oss hva vi skal lese om, det klarer vi å finne ut av sjøl!
De bør begynne å skrive om det vil lese, for ingen gidder å lese sutre-artiklene om journalister som ikke får snakke med den de vil, akkurat når de vil, og hvor fornærmet de blir for akkurat det.

W